Memories of Matsuko (Tetsuya Nakashima, Japan 2006)
Exit through the Gift Shop (Banksy, England 2010)
Night of the Hunter (Charles Laughton, USA 1955)
The Secret of Kells (Tomm More, Irland 2009)
Att angöra en brygga (Tage Danielsson, Sverige 1965)
Stuck (Stuart Gordon, USA 2007)
Valerie and her Week of Wonders (Jaromil Jires, Tsjekkoslovakia 1970)
DESSUTEN
Hjorthen
Vår mann i kjellermørket. Katakombearrangør Fred Ut Herlofsen holder koken. Over en uke på etterskudd, og langt bak Sonja, Ivers, sjefen sjøl og Tor Andre, her kommer min rapport fra årets desiderte filmhøydepunkt: Katakombene. 14 timer med sær film i en kjeller som lukter mer og mer piss for hvert år, kan det bli bedre? Så lenge det er akseptert at man dupper av litt innimellom, antagelig ikke, men neste gang skal jeg ta med snorkemedisin.
Problemet med å være den siste som rapporterer er at men fort ender opp med å skrive det samme som alle andre har gjort. Fordelen er at man kan være kort og heller henvise til bedre analyser og kvassere penner. Vi får vel bare hoppe ut i programmet og se hvor vi havner tenker jeg.
Første film ut var den japanske Memories of Matsuko. En fargerik og melodramatisk sak som traff veldig godt. Sho får i oppgave å rydde opp i leiligheten til sin nylig avdøde tante, som han ikke en gang visste eksisterte, og dermed ikke vet stort om livet til. Dette er selvfølgelig Matsuko. Gjennom jobben med å rydde opp i rotet etter henne finner han flere spor som forteller om livet til tanten, og det er ikke måte på hvordan livet til Matsuko har gått nedoverbakke i stadig brattere svinger. Men Matsuko fortsatte å smile nesten helt til det siste. Det er en skikkelig vond historie, rett fra ukebladenes dette hendte meg-spalter, men fortalt med skeiv humor og masse kjærlighet til vår heltinne. Flott film, og tonen var dermed satt for resten av dagen.
Så var det tid for et historisk tilbakeblikk, Fritz Langs Dr.Mabuse, første akt av den avsindig lange The Gambler. Den så litt kul ut, men jeg duppet visst av i mesteparten av denne, og velger derfor å forbigå den i stillhet. Den ble fulgt av dokumentaren Exit Through the Gift Shop
Det er en film om en fyr som ville lage en film om den kjente gatekunstneren Banksy. Eller er det det? Er det en doku, eller en mockumentary? Sannelig om jeg vet, meningene er litt delte, men det er neppe noen grunn til å ta denne filmen så alt for seriøst. Men morsom er den, og det er ikke bare surr heller, etter å ha sett den kan man godt sitte og fundere litt over ekte og falskt, både i kunsten og på andre måter. Men det har vi ikke tid til, vi er nemlig allerede på vei over til neste film.
Night of the Hunter var et av mine bidrag til årets program, foreslått etter sterk anmodning fra hun jeg bor sammen med. Jeg synes den er fantastisk fin, og jeg grøsser bare jeg ser på bildet over der, men jeg tror Flopsy liker den enda bedre enn jeg gjør. Det er en film som tåler å sees flere ganger, jeg tror jeg likte den bedre denne gangen enn første gangen jeg så den. Robert Mitchum er uforglemmelige som den falske predikanten Harry Powell som durer rundt i en T-Ford, snakker med Gud, har Love og Hate tatovert på hver sin knoke, og har drap på rike enker som sin spesialitet. Gjennom et fengselsopphold for han nyss i noen penger etter et ran som er gjemt unna, og de eneste som vet hvor penga er gjemt er to små barn. Powell innynder seg hos moren deres, og prøver å få dem til å røpe hvor pengene er. Og så blir alt bare skumlere og skumlere. Det er et eventyr dette, Brødrene Grimm i amerikansk setting. Drømmeaktig, som om den er fortalt gjennom øynene til et barn. Jo, det er en klassiker, og det virket som den falt i god jord hos publikum.
Så var det klart for tegnefilm. The Secret of Kells ble til manges overraskelse Oscarnominert i 2010. Overraskende ikke for de den er dårlig, men fordi det ikke var så mange som hadde hørt om den. Fortsatt er det nok mange som ikke har hørt om den, den har vel aldri vært distribuert i Norge. Det er en veldig søt liten film om gutten Brendan som vokser opp i en liten landsby i Irland sånn ca i det syvende århundre. Barbarer fra Nord herjer, og sjefen for landsbyen synes det er mye viktigere å bygge mur rundt byen enn å dille med å lage sånt tull som bøker og tegninger. Filmen minner meg litt om de derre Kirikou-tegnefilmene som det var en del hype rundt for en del år siden, men Secret og Kells er mye kulere. Og så er det jo morsomt at det er oss nordmenn som er skurkene da.
Så var det klart for et innslag fra noen av katakombedeltagerene selv. Slikt er jo alltid morsomt. Bislett Superheltutleie skuffet ikke.
Så var det klart for svensk skjærgård og den klassiske svenske komedien Att angöra en brygga. Nok en gang var det undertegnede som hadde stått for valget, og med unntak av sure Ivers og Madammen, så virket det som om dette var en hit av dimensjoner. Latteren runget i hvert fall i kjelleren med jevne mellomrom. Så er det jo en fryktelig morsom film også da. Første gang jeg så den satt jeg alene i stua og lo, og det var enda mer morsomt nå, når det var en hel gjeng å le sammen med.
Etter lys og trivelig moro i svensk skjærgård var det på tide å ta en tur til et langt mørkere univers. Nok en film som jeg hadde krangla inn på programmet, Stuck, som er behørig anmeldt på bloggen tidligere, er en perfekt B-film. Billig, men med anstendige skuespillere. Spennende historie basert på sanne hendelser. Samfunnskritikk, som aldri kommer i veien for historien, men ligger der under overflaten om man gidder å bry seg om den. Humor, spenning, og litt blod, litt gørr, og kanskje til og med et lite grøss. Også pupper da. Man kan ikke kalle en B-film perfekt uten at det er glimt av pupper der.
Jeg tror jeg traff godt med alle de tre filmene jeg fikk æren av å velge ut denne gangen. Moro det. Jeg tror nok jeg skal forsøke å krangle inn filmer ved neste anledning også.
Men ingen Katakombekveld uten en “Hva i all verden var det”-film. Den kom helt til slutt denne gangen, het Valerie and her week of wonders, er fra Tsjekkia, og er en merkelig sak. Det handler vel om overgangen fra barn til voksen kvinne, og det er en ganske så surrealistisk og drømmeaktig overgang vi er vitne til. En drøm som inkluderer vampyrer, prester og andre innslag fra dyrerriket. Habben hevdet at han fikk assosiasjoner til Tre Nøtter til Askepott, og ventet hele tiden på at Knut Risan skulle begynne å snakke. Vi var vel begge enige om at Risan hadde løftet denne filmen. Men det må sies, i etterkant er dette en av de filmene jeg husker best fra programmet. Jeg skal ikke påstå at jeg skjønner bæret, eller digger den, men noe er det med den. Men ikke spør meg hva…
Og så var det slutt for denne gang. Vi satser vel på at det blir en ny runde i 2012, tiårsjubileet nærmer seg jo med stormskritt. Jeg synes faktisk årets program var det beste siden første året, så det er ingen grunn til å gi seg nå!
Problemet med å være den siste som rapporterer er at men fort ender opp med å skrive det samme som alle andre har gjort. Fordelen er at man kan være kort og heller henvise til bedre analyser og kvassere penner. Vi får vel bare hoppe ut i programmet og se hvor vi havner tenker jeg.
Første film ut var den japanske Memories of Matsuko. En fargerik og melodramatisk sak som traff veldig godt. Sho får i oppgave å rydde opp i leiligheten til sin nylig avdøde tante, som han ikke en gang visste eksisterte, og dermed ikke vet stort om livet til. Dette er selvfølgelig Matsuko. Gjennom jobben med å rydde opp i rotet etter henne finner han flere spor som forteller om livet til tanten, og det er ikke måte på hvordan livet til Matsuko har gått nedoverbakke i stadig brattere svinger. Men Matsuko fortsatte å smile nesten helt til det siste. Det er en skikkelig vond historie, rett fra ukebladenes dette hendte meg-spalter, men fortalt med skeiv humor og masse kjærlighet til vår heltinne. Flott film, og tonen var dermed satt for resten av dagen.
Så var det tid for et historisk tilbakeblikk, Fritz Langs Dr.Mabuse, første akt av den avsindig lange The Gambler. Den så litt kul ut, men jeg duppet visst av i mesteparten av denne, og velger derfor å forbigå den i stillhet. Den ble fulgt av dokumentaren Exit Through the Gift Shop
Det er en film om en fyr som ville lage en film om den kjente gatekunstneren Banksy. Eller er det det? Er det en doku, eller en mockumentary? Sannelig om jeg vet, meningene er litt delte, men det er neppe noen grunn til å ta denne filmen så alt for seriøst. Men morsom er den, og det er ikke bare surr heller, etter å ha sett den kan man godt sitte og fundere litt over ekte og falskt, både i kunsten og på andre måter. Men det har vi ikke tid til, vi er nemlig allerede på vei over til neste film.
Night of the Hunter var et av mine bidrag til årets program, foreslått etter sterk anmodning fra hun jeg bor sammen med. Jeg synes den er fantastisk fin, og jeg grøsser bare jeg ser på bildet over der, men jeg tror Flopsy liker den enda bedre enn jeg gjør. Det er en film som tåler å sees flere ganger, jeg tror jeg likte den bedre denne gangen enn første gangen jeg så den. Robert Mitchum er uforglemmelige som den falske predikanten Harry Powell som durer rundt i en T-Ford, snakker med Gud, har Love og Hate tatovert på hver sin knoke, og har drap på rike enker som sin spesialitet. Gjennom et fengselsopphold for han nyss i noen penger etter et ran som er gjemt unna, og de eneste som vet hvor penga er gjemt er to små barn. Powell innynder seg hos moren deres, og prøver å få dem til å røpe hvor pengene er. Og så blir alt bare skumlere og skumlere. Det er et eventyr dette, Brødrene Grimm i amerikansk setting. Drømmeaktig, som om den er fortalt gjennom øynene til et barn. Jo, det er en klassiker, og det virket som den falt i god jord hos publikum.
Så var det klart for tegnefilm. The Secret of Kells ble til manges overraskelse Oscarnominert i 2010. Overraskende ikke for de den er dårlig, men fordi det ikke var så mange som hadde hørt om den. Fortsatt er det nok mange som ikke har hørt om den, den har vel aldri vært distribuert i Norge. Det er en veldig søt liten film om gutten Brendan som vokser opp i en liten landsby i Irland sånn ca i det syvende århundre. Barbarer fra Nord herjer, og sjefen for landsbyen synes det er mye viktigere å bygge mur rundt byen enn å dille med å lage sånt tull som bøker og tegninger. Filmen minner meg litt om de derre Kirikou-tegnefilmene som det var en del hype rundt for en del år siden, men Secret og Kells er mye kulere. Og så er det jo morsomt at det er oss nordmenn som er skurkene da.
Så var det klart for et innslag fra noen av katakombedeltagerene selv. Slikt er jo alltid morsomt. Bislett Superheltutleie skuffet ikke.
Så var det klart for svensk skjærgård og den klassiske svenske komedien Att angöra en brygga. Nok en gang var det undertegnede som hadde stått for valget, og med unntak av sure Ivers og Madammen, så virket det som om dette var en hit av dimensjoner. Latteren runget i hvert fall i kjelleren med jevne mellomrom. Så er det jo en fryktelig morsom film også da. Første gang jeg så den satt jeg alene i stua og lo, og det var enda mer morsomt nå, når det var en hel gjeng å le sammen med.
Etter lys og trivelig moro i svensk skjærgård var det på tide å ta en tur til et langt mørkere univers. Nok en film som jeg hadde krangla inn på programmet, Stuck, som er behørig anmeldt på bloggen tidligere, er en perfekt B-film. Billig, men med anstendige skuespillere. Spennende historie basert på sanne hendelser. Samfunnskritikk, som aldri kommer i veien for historien, men ligger der under overflaten om man gidder å bry seg om den. Humor, spenning, og litt blod, litt gørr, og kanskje til og med et lite grøss. Også pupper da. Man kan ikke kalle en B-film perfekt uten at det er glimt av pupper der.
Jeg tror jeg traff godt med alle de tre filmene jeg fikk æren av å velge ut denne gangen. Moro det. Jeg tror nok jeg skal forsøke å krangle inn filmer ved neste anledning også.
Men ingen Katakombekveld uten en “Hva i all verden var det”-film. Den kom helt til slutt denne gangen, het Valerie and her week of wonders, er fra Tsjekkia, og er en merkelig sak. Det handler vel om overgangen fra barn til voksen kvinne, og det er en ganske så surrealistisk og drømmeaktig overgang vi er vitne til. En drøm som inkluderer vampyrer, prester og andre innslag fra dyrerriket. Habben hevdet at han fikk assosiasjoner til Tre Nøtter til Askepott, og ventet hele tiden på at Knut Risan skulle begynne å snakke. Vi var vel begge enige om at Risan hadde løftet denne filmen. Men det må sies, i etterkant er dette en av de filmene jeg husker best fra programmet. Jeg skal ikke påstå at jeg skjønner bæret, eller digger den, men noe er det med den. Men ikke spør meg hva…
Og så var det slutt for denne gang. Vi satser vel på at det blir en ny runde i 2012, tiårsjubileet nærmer seg jo med stormskritt. Jeg synes faktisk årets program var det beste siden første året, så det er ingen grunn til å gi seg nå!
Tor Andre
Tradisjoner er fint og når høstværet setter inn begynner jeg å lengte etter 14 timer med film i selskap med Skiensfolk og filmbloggere fra hele Norge. For sjette år trommet Thomas sammen i Katakombene under kinoen i heimbygda. Programmet er hemmelig på forhånd og klarer som regel å interessere både oss som har sett mye film og de som ikke går på kino hver uke. Noen poster er imidlertid veldig forutsigbare: Hyggelige luftepauser, pizza med ølsaus, quiz og noen som snorker midtveis i programmet.
En kjapp oppsummering av årets program:
Memories of Matsuko
En skillingsvise fra Japan med så mye farger, humor og viltre påfunn at det blir mulig å pøse på ufattelige mengder melodrama. Jeg så den på Film fra Sør for noen år siden og synes den var så bra at den står arkivert under ’Skal se snart’ i DVD-hyllen min. Det betyr at jeg visste at det var fare for at det kunne bli støvete i rommet underveis, og det ble det.
Doktor Mabuse, The Gambler, første akt
Noen mumlet noe om hvor mye bedre dette var en annen Fritz Lang-film Metropolis. Buuu! Metropolis er den DVDen jeg har i flest forskjellige utgaver. Men disse 20 minuttene var underholdende, en stumfilmversjon av et børs-heist. Det må ha vært morsommere å være hvitsnipp-forbryter på 20-tallet, siden det involverte i hvert fall 4 forskjellige forkledninger.
Exit through the gift shop
Utrolig morsom dokumentar. Første kan det virke som om det er en straight dokumentar om gatekunst og Banksy, men snart tar mannen bak kamera mer og mer over. Folk ser enda ikke ut til å være enig om historien er sann eller en mockumentary. Uansett er det et skrått blikk på ekte og falskt i kunstverden. Jeg lo vel så mye andre gang, siden jeg slapp å lure på hva om jeg skulle ta filmen seriøst eller ikke.
Night of the hunter
En predikant med et høyst spesielt forhold til religion og rike enker, innynder seg i en familie som skjuler et ransutbytte. Filmen er spennende og svært slående visuelt. En flukt nedover elven mot slutten har en drømmeaktig stemning som er utrolig, og det andre holder mål.
Secret of Kell
Slemme nordmenn angriper irske klostre. En gutt, en katt og en alv prøver å skape en perfekt bok med vakker tekst og illustrasjoner. Animasjonsfilmen var Oscar-nominert, men er ikke like strømlinjeformet i historien som en Pixar-film. Men hva er vel det? Jeg satt stor pris på tegnestilen, som i design og utforming lignet på et vakkert middelalder-manuskript.
Bislett superheltutleie
Nesten hvert år har det vært et innslag fra noen av deltakerne. Denne kortfilmen var en morsom idé som en superheltentusiast som meg satt pris på. Bakomfilmen var like underholdende.
Att angöra en brygga
Slapstick og satire fra Sverige på 60-tallet. Utrolig hvor mye det er mulig å få ut av byfolk i skjærgården. Det er litt Buster Keaton på Saltkråkan. Jeg lo, akkurat som jeg gjorde sist, selv om noe virker veldig svensk og veldig 60-tallet.
Stuck
Her er min favoritt. Dette er en film jeg har hørt om og hatt lyst til å se en stund. Utgangspunktet er en sann historie hvor en sykepleier kjører ned en uteligger så han blir sittende fast i frontruten. Sykepleieren synes det hele er så pinlig, at hun plasserer kjøredoningen med fyren stikkende ut i garasjen. Hva som skjer derfra og ut er nok noe utbrodert. Regissøren er kjent fra grøssere og scenen hvor fyren i frontruten må gjøre noen ofre for å få tak i en mobiltelefon er ubehagelig. Stuck er ikke noe mesterverk, men en b-film med litt mening. Det er fascinerende å se hvordan folk fra den utsatte middelklassen under press føler seg tvunget til å gjøre dumme og grusomme valg.
Valerie and the week of wonders
De siste timene var det vanskelig å vite når man var våken og hadde duppet av. Denne filmen var et drømmeaktig og surrealistisk eventyr om en jentes overgang til de voksnens rekker. Bra eller dårlig? Dette er en film som unndrar seg den typen konklusjoner. Her er det bare å godta alt eller å ta seg en lur. Hadde det vært en norsk forteller ville jeg sagt at det var ‘Tre nøtter for Askepott’ regissert av Dali.
Som de siste årene var Katakombene en fin blanding av tradisjoner og overraskelser. Jeg gleder meg allerede til neste år og håper å kunne bidra med en bra quiz til pizzaen.
En kjapp oppsummering av årets program:
Memories of Matsuko
En skillingsvise fra Japan med så mye farger, humor og viltre påfunn at det blir mulig å pøse på ufattelige mengder melodrama. Jeg så den på Film fra Sør for noen år siden og synes den var så bra at den står arkivert under ’Skal se snart’ i DVD-hyllen min. Det betyr at jeg visste at det var fare for at det kunne bli støvete i rommet underveis, og det ble det.
Doktor Mabuse, The Gambler, første akt
Noen mumlet noe om hvor mye bedre dette var en annen Fritz Lang-film Metropolis. Buuu! Metropolis er den DVDen jeg har i flest forskjellige utgaver. Men disse 20 minuttene var underholdende, en stumfilmversjon av et børs-heist. Det må ha vært morsommere å være hvitsnipp-forbryter på 20-tallet, siden det involverte i hvert fall 4 forskjellige forkledninger.
Exit through the gift shop
Utrolig morsom dokumentar. Første kan det virke som om det er en straight dokumentar om gatekunst og Banksy, men snart tar mannen bak kamera mer og mer over. Folk ser enda ikke ut til å være enig om historien er sann eller en mockumentary. Uansett er det et skrått blikk på ekte og falskt i kunstverden. Jeg lo vel så mye andre gang, siden jeg slapp å lure på hva om jeg skulle ta filmen seriøst eller ikke.
Night of the hunter
En predikant med et høyst spesielt forhold til religion og rike enker, innynder seg i en familie som skjuler et ransutbytte. Filmen er spennende og svært slående visuelt. En flukt nedover elven mot slutten har en drømmeaktig stemning som er utrolig, og det andre holder mål.
Secret of Kell
Slemme nordmenn angriper irske klostre. En gutt, en katt og en alv prøver å skape en perfekt bok med vakker tekst og illustrasjoner. Animasjonsfilmen var Oscar-nominert, men er ikke like strømlinjeformet i historien som en Pixar-film. Men hva er vel det? Jeg satt stor pris på tegnestilen, som i design og utforming lignet på et vakkert middelalder-manuskript.
Bislett superheltutleie
Nesten hvert år har det vært et innslag fra noen av deltakerne. Denne kortfilmen var en morsom idé som en superheltentusiast som meg satt pris på. Bakomfilmen var like underholdende.
Att angöra en brygga
Slapstick og satire fra Sverige på 60-tallet. Utrolig hvor mye det er mulig å få ut av byfolk i skjærgården. Det er litt Buster Keaton på Saltkråkan. Jeg lo, akkurat som jeg gjorde sist, selv om noe virker veldig svensk og veldig 60-tallet.
Stuck
Her er min favoritt. Dette er en film jeg har hørt om og hatt lyst til å se en stund. Utgangspunktet er en sann historie hvor en sykepleier kjører ned en uteligger så han blir sittende fast i frontruten. Sykepleieren synes det hele er så pinlig, at hun plasserer kjøredoningen med fyren stikkende ut i garasjen. Hva som skjer derfra og ut er nok noe utbrodert. Regissøren er kjent fra grøssere og scenen hvor fyren i frontruten må gjøre noen ofre for å få tak i en mobiltelefon er ubehagelig. Stuck er ikke noe mesterverk, men en b-film med litt mening. Det er fascinerende å se hvordan folk fra den utsatte middelklassen under press føler seg tvunget til å gjøre dumme og grusomme valg.
Valerie and the week of wonders
De siste timene var det vanskelig å vite når man var våken og hadde duppet av. Denne filmen var et drømmeaktig og surrealistisk eventyr om en jentes overgang til de voksnens rekker. Bra eller dårlig? Dette er en film som unndrar seg den typen konklusjoner. Her er det bare å godta alt eller å ta seg en lur. Hadde det vært en norsk forteller ville jeg sagt at det var ‘Tre nøtter for Askepott’ regissert av Dali.
Som de siste årene var Katakombene en fin blanding av tradisjoner og overraskelser. Jeg gleder meg allerede til neste år og håper å kunne bidra med en bra quiz til pizzaen.
Iversen
or sjette år på rad har Fred Ut arrangert Telemarks koseligste minifilmfestival; Katakombene. For femte år har jeg og Madammen stilt opp, i år deltok Sigurd og Ole (of «Din venn Ole» fame) for andre gang. Siden jeg er lat blogger orker jeg ikke innhente synsing fra de to sistnevnte, men Madammens skarpe meninger skal dere få i år også!
11.30: Ankomsten
Følget ankom Katakombene, en halvtime før start da vi som veteraner vet at det er brownies å få. Katakombe-veteran Gry skuffet ikke i år heller! Herlig oppladning til fjorten timer med film og hyggelige folk.
12.00: Memories of Matsuko (Jap 2006, 130.min)
Jeg sliter litt med japanske filmer, mest av alt fordi de gjerne skal være så jævla elleville i anslaget. Så tenker jeg at da blir det vel to timer med galskap, men neida – denne tones raskt ned og ender til slutt på godsida. Når jeg blir keiser i Japan skal jeg innføre lovverk som sørger for at filmskapere gjør som jeg vil. Da blir det slutt på skriking og sånt rask.
Madammen mener: Så trist, men så vakker. Fin blanding av melankoli blandet med lystig fargespråk.
14.30: Doctor Mabuse, the Gambler – 1ste Akt (Tys 1922, 20 min.)
Eh, ja. Jeg er ganske sikker på at denne traff meg veldig bra, men her prioriterte jeg å ta meg en hvil etter en veldig dårlig natts søvn. Hvorfor jeg ikke utsatte denne hvilen til ca klokka 21 er vanskelig å si, men den fungerte godt og la et bra grunnlag for å være våken gjennom hele filmkosen. De fire-fem minuttene jeg fikk med meg var knall!
Madammen mener: Skummel doktor! Litt lite å mene om, skulle gjerne sett resten av aktene.
14.55: Exit through the Gift Shop (Eng 2010, 87 min.)
Dette er dokumentaren om Banksy som ikke er dokumentaren om Banksy likevel. Istedet handler det om street art-dokumentaristen Thierry, som etter hvert blir spik spenna gal og kjøper seg en plass på street art-himmelen i stedet. Nesten, i hvert fall. Denne koste jeg meg godt med. Jeg har vel endt opp med å støtte dem som mener filmen i seg selv er Banksy-lureri, enkelte scener var så morsomme at de umulig kan ha vært virkelige…
Madammen mener: Denne likte jeg skikkelig godt! Banksy er en artigkurre.
16.45: Night of the Hunter (Usa 1955, 93 min. )
Dagens høydepunkt for min del, og den første av hele tre Hjorthen-bidrag til årets program. Amerikanerne produserte jævla mye bra film på femtitallet, blant annet denne perlen hvor Robert Mitchum spiller svovelpredikant med sans for rike enker. Eller sans og sans, det er vel rikdommen han har sansen for. Enkene tar han tross alt livet av. Til tross for dette utgangspunktet er dette en relativt lystig sak, og holder skyhøyt nivå helt frem til det gjenstår tre minutter.
Madammen mener: Skummel på en fin måte. Likte den gode gammeldagse gyserfølelsen.
18.40: Secret of Kells (Irl 2009, 75 min.)
Meget pen tegnefilm om hvor viktig det er å ta vare på kultur, og litt om hvor ok det er å ta turer i skog og mark. Skumle vikinger, vakre tegninger, herlige aksenter og Brendan Gleeson var dessverre ikke helt nok til å sanke stjerner i min bok, men jeg er likevel ganske fornøyd med å ha sett Secret of Kells.
Madammen mener: Veldig pen, men noe langdryg. Ikke la Ivers lure dere til å tro at det var han som kjente igjen stemmen til Brendan Gleeson, det var meg!
19.55: Matpause m/quiz
Tor André hadde som vanlig sørget for pizza i forrige pause, og Hjorthen dro på med grisevanskelig quiz. Meget vellykket pause, terningkast 5.
Madammen mener: Vanskelig quiz, herlig mat (som alltid).
20.50: Bislett Superheltutleie (Nor 2010, 10 min)
Sonjas bidrag for året var denne godbiten, som faste lesere av denne bloggen sikkert har sett før.
Madammen mener: Woooh!
21.00: Hasse og Tage: Att angöra en brygga (Sve 1965, 101 min.)
Da jeg så at denne filmen sto på programmet var jeg ganske nær å kjøpe togbillett hjem, dette makkverket har jeg nemlig sett før. Heldigvis var det bare meg og Madammen som mislikte svensk slapstick, så det blir vanskelig å ikke anbefale «Att angöra en brygga» for dere som har orket å lese helt hit. Stor stemning i Katakombene, aldri mer enn ett minutt mellom lattersalvene. Sær gjeng. Hjorthens andre bidrag senker suksessraten i min bok til 50%.
Madammen mener: Kje-de-lig.
23.00: Stuck (USA 2007, 85 min)
Nok et Hjorthebidrag her, altså. Dette er historien om en sykepleier som kjører hjem etter en tur på byen og treffer en stakkar som ender opp med å sitte fast i frontruta. Mange ville nok ringt nødtelefonen, men denne dama kjører heller hjem etter et mislykket forsøk på å dumpe den skadde mannen på et sykehus. Denne første biten av filmen er basert på en sann historie, men så tar det helt av… Det tar faktisk så av at samtlige rollefigurer gjør valg jeg ikke forstår døyten av, men av en eller annen grunn var ikke det så farlig. En B-perle med to skuespillere jeg har sansen for, Mena Suvari og Stephen Rea. Hjorthen ender aftenen med kurante 66% suksessrate.
Madammen mener: Høydepunktet for min del, tett fulgt av Banksy-filmen. God spenningsoppbygging, da tilgir vi de irrasjonelle valgene til enkelte i filmen.
00.40: Valerie and her week of Wonders (Tsj 1970, 71 min.)
Valerie får sin første menstruasjon, og i Tsjekkia betyr visst det at man må spise fleinsopp. Jeg er usikker på hva jeg mener om denne her, men jeg har ingen planer om å se den igjen for å bli sikker. Det er ikke det at jeg hatet den, jeg skjønte bare ikke bæret. For øvrig er jeg nok fan av mer actionfylte avslutningsfilmer.
Madammen mener: Joa, spennende i begynnelsen – men så mista jeg tråden og sovnet.
01.55: Slutt
Katakombene 2011 er ugjenkallelig over. Det var nok en gang en finfin opplevelse, og vi gleder oss allerede til neste år! Tidligere års Katakomber er også behørig synset om, bare sjekk her.
11.30: Ankomsten
Følget ankom Katakombene, en halvtime før start da vi som veteraner vet at det er brownies å få. Katakombe-veteran Gry skuffet ikke i år heller! Herlig oppladning til fjorten timer med film og hyggelige folk.
12.00: Memories of Matsuko (Jap 2006, 130.min)
Jeg sliter litt med japanske filmer, mest av alt fordi de gjerne skal være så jævla elleville i anslaget. Så tenker jeg at da blir det vel to timer med galskap, men neida – denne tones raskt ned og ender til slutt på godsida. Når jeg blir keiser i Japan skal jeg innføre lovverk som sørger for at filmskapere gjør som jeg vil. Da blir det slutt på skriking og sånt rask.
Madammen mener: Så trist, men så vakker. Fin blanding av melankoli blandet med lystig fargespråk.
14.30: Doctor Mabuse, the Gambler – 1ste Akt (Tys 1922, 20 min.)
Eh, ja. Jeg er ganske sikker på at denne traff meg veldig bra, men her prioriterte jeg å ta meg en hvil etter en veldig dårlig natts søvn. Hvorfor jeg ikke utsatte denne hvilen til ca klokka 21 er vanskelig å si, men den fungerte godt og la et bra grunnlag for å være våken gjennom hele filmkosen. De fire-fem minuttene jeg fikk med meg var knall!
Madammen mener: Skummel doktor! Litt lite å mene om, skulle gjerne sett resten av aktene.
14.55: Exit through the Gift Shop (Eng 2010, 87 min.)
Dette er dokumentaren om Banksy som ikke er dokumentaren om Banksy likevel. Istedet handler det om street art-dokumentaristen Thierry, som etter hvert blir spik spenna gal og kjøper seg en plass på street art-himmelen i stedet. Nesten, i hvert fall. Denne koste jeg meg godt med. Jeg har vel endt opp med å støtte dem som mener filmen i seg selv er Banksy-lureri, enkelte scener var så morsomme at de umulig kan ha vært virkelige…
Madammen mener: Denne likte jeg skikkelig godt! Banksy er en artigkurre.
16.45: Night of the Hunter (Usa 1955, 93 min. )
Dagens høydepunkt for min del, og den første av hele tre Hjorthen-bidrag til årets program. Amerikanerne produserte jævla mye bra film på femtitallet, blant annet denne perlen hvor Robert Mitchum spiller svovelpredikant med sans for rike enker. Eller sans og sans, det er vel rikdommen han har sansen for. Enkene tar han tross alt livet av. Til tross for dette utgangspunktet er dette en relativt lystig sak, og holder skyhøyt nivå helt frem til det gjenstår tre minutter.
Madammen mener: Skummel på en fin måte. Likte den gode gammeldagse gyserfølelsen.
18.40: Secret of Kells (Irl 2009, 75 min.)
Meget pen tegnefilm om hvor viktig det er å ta vare på kultur, og litt om hvor ok det er å ta turer i skog og mark. Skumle vikinger, vakre tegninger, herlige aksenter og Brendan Gleeson var dessverre ikke helt nok til å sanke stjerner i min bok, men jeg er likevel ganske fornøyd med å ha sett Secret of Kells.
Madammen mener: Veldig pen, men noe langdryg. Ikke la Ivers lure dere til å tro at det var han som kjente igjen stemmen til Brendan Gleeson, det var meg!
19.55: Matpause m/quiz
Tor André hadde som vanlig sørget for pizza i forrige pause, og Hjorthen dro på med grisevanskelig quiz. Meget vellykket pause, terningkast 5.
Madammen mener: Vanskelig quiz, herlig mat (som alltid).
20.50: Bislett Superheltutleie (Nor 2010, 10 min)
Sonjas bidrag for året var denne godbiten, som faste lesere av denne bloggen sikkert har sett før.
Madammen mener: Woooh!
21.00: Hasse og Tage: Att angöra en brygga (Sve 1965, 101 min.)
Da jeg så at denne filmen sto på programmet var jeg ganske nær å kjøpe togbillett hjem, dette makkverket har jeg nemlig sett før. Heldigvis var det bare meg og Madammen som mislikte svensk slapstick, så det blir vanskelig å ikke anbefale «Att angöra en brygga» for dere som har orket å lese helt hit. Stor stemning i Katakombene, aldri mer enn ett minutt mellom lattersalvene. Sær gjeng. Hjorthens andre bidrag senker suksessraten i min bok til 50%.
Madammen mener: Kje-de-lig.
23.00: Stuck (USA 2007, 85 min)
Nok et Hjorthebidrag her, altså. Dette er historien om en sykepleier som kjører hjem etter en tur på byen og treffer en stakkar som ender opp med å sitte fast i frontruta. Mange ville nok ringt nødtelefonen, men denne dama kjører heller hjem etter et mislykket forsøk på å dumpe den skadde mannen på et sykehus. Denne første biten av filmen er basert på en sann historie, men så tar det helt av… Det tar faktisk så av at samtlige rollefigurer gjør valg jeg ikke forstår døyten av, men av en eller annen grunn var ikke det så farlig. En B-perle med to skuespillere jeg har sansen for, Mena Suvari og Stephen Rea. Hjorthen ender aftenen med kurante 66% suksessrate.
Madammen mener: Høydepunktet for min del, tett fulgt av Banksy-filmen. God spenningsoppbygging, da tilgir vi de irrasjonelle valgene til enkelte i filmen.
00.40: Valerie and her week of Wonders (Tsj 1970, 71 min.)
Valerie får sin første menstruasjon, og i Tsjekkia betyr visst det at man må spise fleinsopp. Jeg er usikker på hva jeg mener om denne her, men jeg har ingen planer om å se den igjen for å bli sikker. Det er ikke det at jeg hatet den, jeg skjønte bare ikke bæret. For øvrig er jeg nok fan av mer actionfylte avslutningsfilmer.
Madammen mener: Joa, spennende i begynnelsen – men så mista jeg tråden og sovnet.
01.55: Slutt
Katakombene 2011 er ugjenkallelig over. Det var nok en gang en finfin opplevelse, og vi gleder oss allerede til neste år! Tidligere års Katakomber er også behørig synset om, bare sjekk her.
Sonja
Jeg har nok en gang vært i Skien og sett rar film. Her kommer en liten oppsummering om hva jeg synes:
Memories of Matsuko (Jap 2006 130.min): En ung mann får i oppdrag å rydde opp i leiligheten til en tante han ikke visste han hadde, etter hennes død. Vi får fortalt historien om hennes veldig tragiske liv, på en munter måte. Her er det farger og sang i lange baner, mens stakkars Matsuko går på smell etter smell.
For det første; jeg er glad jeg ikke hadde epilepsi da jeg så denne filmen, for det andre; skal liksom det å sitte hjemme og spise og være avstandsforelsket i en boybandstjerne være et meningsløst liv? Denne filmen traff ganske mange strenger hos meg, kanskje mest av alt en veldig fin/trist beskrivelse av et far/datterforhold, og om å ville gjøre andre glade.
Doctor Mabuse, the Gambler – 1ste Akt (Tys 1922 – 20 min.) Skummel doktor-type bestemmer seg for å lure til seg penger på børsen. Litt sånn Trading Places-aktig. Bare svart/hvitt, stumfilm og på tysk.
Jeg vet dette er gjort før, men jeg må bare kritiser Gamle Dager for å ha S-er som ser ut som F-er. På den andre siden var det undertekster på engelsk som jeg kunne lest, men det ville vært for enkelt. Jeg liker litt sånn lureri-greier, og stumfilm i små doser er alltid artig.
Exit through the Gift Shop (Eng 2010 – 87 min.) En fyr skal lage dokumentarfilm om Banksy (han engelske gatekunstartisten), men Banksy synes han er så kul at han heller lager dokumentarfilm om ham. Og dette er handlingen sterkt forenklet. Og muligens er hele greia bare oppspinn. Filmen gir jaffal et slags innblikk i gatekunstmiljøet.
Jeg ble litt forelsket i Banksy . Jeg likte det jeg har sett av ham før, og i filmen framstod han som både smart og sympatisk. Han der andre fyren -Mr Brainwash(!!) var nå en skrue. Dette er den filmen jeg i ettertid har drevet og anbefalt folk å se.
Night of the Hunter (Usa 1955 93 min. ) En predikant gifter seg med en enke for å få kloka i pengene som hennes avdøde mann stjal. Og der er to unger som vet hvor pengene er.
Skumle prester er skumle (jeg har sett folk skrive sånt på internettet, jeg er ikke helt sikker på om jeg bruker det riktig, men det er iallefall sant uansett). Denne filmen var sånn 50-tallscreepy. Jeg satt med en sånn halvekkel følelse inni meg hele tiden (vel, nesten hele tiden, for mot slutten av filmen skiftet den plutselig av uante årsaker sjanger to ganger. Det var bare rart).
Secret of Kells (Irl 2009 75 min.) Tegnefilm om … flere slemme prester faktisk. Men han her mener det godt, han er bare litt mer opptatt av å bygge en mur for å holde vikingene ute, enn å la nevøen være kunstnerisk og skrive bok (jeg forklarer dette dårlig ser jeg. I filmen virket det ganske urimelig)
Veldig vakker film, men litt kjedelig.
Spis / Quiz: God pizza, veldig vanskelig quiz. På vanlige quizer pleier film å være spesialområdet mitt, men på Katakombequizen blir jeg stort sett sittende der som en annen nepe. Gøy med spørsmål om Terrence Hill, da (jeg har vært litt forelsket i ham)
Bislett Superheltutleie (10 min) Film jeg har vært med på å lage. Vist på Katakombene. Jeg kan dø lykkelig!
Hasse og Tage: Att angöra en brygga (Sve 1965 101 min.) Svensker prøver å legge til kai med en seilbåt. Resulterer i mye slapstick.
Filmen begynner med et nærbilde av en flaskepost. Jeg trodde det var en druknet bever med en sneip i kjeften. Sånt sett fortonet resten av filmen seg mindre rar enn hva jeg trodde det skulle bli. Det var også ikke så irriterende, som slap stick kan være. Mye av kløningen var på en måte troverdig, hvis man kan bruke et sånt ord. Jeg lo masse, men dette er definitivt en film man bør se sammen med andre.
Stuck (USA 2007 85 min): En fyr som akkurat er blitt kastet ut av leiligheten sin blir påkjørt av en sykepleier på vei hjem av fest. Og så blir det liksom ikke helt til at hun klarer å gjøre det man bør gjøre når man havner i en slik situasjon, og ender med å bare la fyren sitte fast i bilen.
Jeg skylder Hjorthen, som hadde med seg denne filmen, en unnskyldning her. Jeg sa jeg hatet ham litt etter å ha sett den, men faktum er at dette var en av de filmene jeg likte best i år. Men fytti hælvete så ekkel den var! Dessuten er dette en sånn film som er drevet av dårlige valg, noe som kan være veldig irriterende, men lynnet til hun sykepleierdama, kombinert hvordan ting blir verre litt etter litt, gjør at jeg, ikke akkurat forstår henne, men aksepterer valgene sånn for historiens skyld.
Valerie and her week of Wonders (Tch 1970 71 min.) Valerie kommer i puberteten og har en rar drøm. Det er vanskelig å oppsummere handlingen i denne filmen, da jeg ikke er helt sikker på at den har en. Valerie møter iallefall en hel masse personer som er i slekt med henne, vampyrer eller vil kline med henne. Og som om det ikke var ille nok; som oftest kan man bytte ut ordet «eller» i forrige setning med «og». Dette var rart, men jeg likte Tre nøtter til Askepott-vibbene jeg fikk av musikken og frisyrene (og helt sikkert noe filmtekniske greier, jeg ikke er bevisst på, for jeg ikke vet hva de er. )
Oppsummert: Jeg spiste bare et browniestykke, det angrer jeg litt på, for de var skamgode som vanlig. Jeg både gråt, lo og gjemte meg bak pledd mer enn på noen av de tidligere Katakombene, så nok en gang må det sies ha vært en suksess. Men hva er greia med å ha Egennavn i halvparten av filmene? Det gjør det jo umulig å huske hva de heter. Gleder meg allerede til neste år (da skal jeg spise mer brownies og ha med meg pute som jeg kan gjemme meg bak; pledd føltes ikke trygt nok)
That’s all.
Memories of Matsuko (Jap 2006 130.min): En ung mann får i oppdrag å rydde opp i leiligheten til en tante han ikke visste han hadde, etter hennes død. Vi får fortalt historien om hennes veldig tragiske liv, på en munter måte. Her er det farger og sang i lange baner, mens stakkars Matsuko går på smell etter smell.
For det første; jeg er glad jeg ikke hadde epilepsi da jeg så denne filmen, for det andre; skal liksom det å sitte hjemme og spise og være avstandsforelsket i en boybandstjerne være et meningsløst liv? Denne filmen traff ganske mange strenger hos meg, kanskje mest av alt en veldig fin/trist beskrivelse av et far/datterforhold, og om å ville gjøre andre glade.
Doctor Mabuse, the Gambler – 1ste Akt (Tys 1922 – 20 min.) Skummel doktor-type bestemmer seg for å lure til seg penger på børsen. Litt sånn Trading Places-aktig. Bare svart/hvitt, stumfilm og på tysk.
Jeg vet dette er gjort før, men jeg må bare kritiser Gamle Dager for å ha S-er som ser ut som F-er. På den andre siden var det undertekster på engelsk som jeg kunne lest, men det ville vært for enkelt. Jeg liker litt sånn lureri-greier, og stumfilm i små doser er alltid artig.
Exit through the Gift Shop (Eng 2010 – 87 min.) En fyr skal lage dokumentarfilm om Banksy (han engelske gatekunstartisten), men Banksy synes han er så kul at han heller lager dokumentarfilm om ham. Og dette er handlingen sterkt forenklet. Og muligens er hele greia bare oppspinn. Filmen gir jaffal et slags innblikk i gatekunstmiljøet.
Jeg ble litt forelsket i Banksy . Jeg likte det jeg har sett av ham før, og i filmen framstod han som både smart og sympatisk. Han der andre fyren -Mr Brainwash(!!) var nå en skrue. Dette er den filmen jeg i ettertid har drevet og anbefalt folk å se.
Night of the Hunter (Usa 1955 93 min. ) En predikant gifter seg med en enke for å få kloka i pengene som hennes avdøde mann stjal. Og der er to unger som vet hvor pengene er.
Skumle prester er skumle (jeg har sett folk skrive sånt på internettet, jeg er ikke helt sikker på om jeg bruker det riktig, men det er iallefall sant uansett). Denne filmen var sånn 50-tallscreepy. Jeg satt med en sånn halvekkel følelse inni meg hele tiden (vel, nesten hele tiden, for mot slutten av filmen skiftet den plutselig av uante årsaker sjanger to ganger. Det var bare rart).
Secret of Kells (Irl 2009 75 min.) Tegnefilm om … flere slemme prester faktisk. Men han her mener det godt, han er bare litt mer opptatt av å bygge en mur for å holde vikingene ute, enn å la nevøen være kunstnerisk og skrive bok (jeg forklarer dette dårlig ser jeg. I filmen virket det ganske urimelig)
Veldig vakker film, men litt kjedelig.
Spis / Quiz: God pizza, veldig vanskelig quiz. På vanlige quizer pleier film å være spesialområdet mitt, men på Katakombequizen blir jeg stort sett sittende der som en annen nepe. Gøy med spørsmål om Terrence Hill, da (jeg har vært litt forelsket i ham)
Bislett Superheltutleie (10 min) Film jeg har vært med på å lage. Vist på Katakombene. Jeg kan dø lykkelig!
Hasse og Tage: Att angöra en brygga (Sve 1965 101 min.) Svensker prøver å legge til kai med en seilbåt. Resulterer i mye slapstick.
Filmen begynner med et nærbilde av en flaskepost. Jeg trodde det var en druknet bever med en sneip i kjeften. Sånt sett fortonet resten av filmen seg mindre rar enn hva jeg trodde det skulle bli. Det var også ikke så irriterende, som slap stick kan være. Mye av kløningen var på en måte troverdig, hvis man kan bruke et sånt ord. Jeg lo masse, men dette er definitivt en film man bør se sammen med andre.
Stuck (USA 2007 85 min): En fyr som akkurat er blitt kastet ut av leiligheten sin blir påkjørt av en sykepleier på vei hjem av fest. Og så blir det liksom ikke helt til at hun klarer å gjøre det man bør gjøre når man havner i en slik situasjon, og ender med å bare la fyren sitte fast i bilen.
Jeg skylder Hjorthen, som hadde med seg denne filmen, en unnskyldning her. Jeg sa jeg hatet ham litt etter å ha sett den, men faktum er at dette var en av de filmene jeg likte best i år. Men fytti hælvete så ekkel den var! Dessuten er dette en sånn film som er drevet av dårlige valg, noe som kan være veldig irriterende, men lynnet til hun sykepleierdama, kombinert hvordan ting blir verre litt etter litt, gjør at jeg, ikke akkurat forstår henne, men aksepterer valgene sånn for historiens skyld.
Valerie and her week of Wonders (Tch 1970 71 min.) Valerie kommer i puberteten og har en rar drøm. Det er vanskelig å oppsummere handlingen i denne filmen, da jeg ikke er helt sikker på at den har en. Valerie møter iallefall en hel masse personer som er i slekt med henne, vampyrer eller vil kline med henne. Og som om det ikke var ille nok; som oftest kan man bytte ut ordet «eller» i forrige setning med «og». Dette var rart, men jeg likte Tre nøtter til Askepott-vibbene jeg fikk av musikken og frisyrene (og helt sikkert noe filmtekniske greier, jeg ikke er bevisst på, for jeg ikke vet hva de er. )
Oppsummert: Jeg spiste bare et browniestykke, det angrer jeg litt på, for de var skamgode som vanlig. Jeg både gråt, lo og gjemte meg bak pledd mer enn på noen av de tidligere Katakombene, så nok en gang må det sies ha vært en suksess. Men hva er greia med å ha Egennavn i halvparten av filmene? Det gjør det jo umulig å huske hva de heter. Gleder meg allerede til neste år (da skal jeg spise mer brownies og ha med meg pute som jeg kan gjemme meg bak; pledd føltes ikke trygt nok)
That’s all.