THE RED BALLOON
(Albert Lamorisse, Frankrike 1959)
KNIGHTRIDERS
(George A. Romero, USA 1989)
VAMPIRE CLEANUP DEPARTMENT
(Sin-Hang Chiu, Pak-Wing Yan, Hong Kong 2017)
THE TRIAL
(Orson Welles, Frankrike/Vest-Tyskland/Italia 1964)
LOCAL HERO
(Bill Forsyth, England 1983)
THE ROCKY HORROR PICTURE SHOW -Let’s do the timewarp again
(Kenny Ortega, USA 2016)
TAG
(Sion Sono, Japan 2015)
SONJA
Vi har vært på Katakombene igjen, og det var kjempegøy! (Jeg hadde skrevet en fin lang innledning, men jeg glemte visst å lagre den, så nå er den borte, både fra PC og hjerne, men essensen var nok det samme som første setning her). Vi bare går rett til filmene:
Den Raude Ballongen
Den het strengt tatt The Red Balloon, bare på fransk, men jeg kan ikke fransk, og dette er en sånn film som ville blitt teksta på nynorsk om den ble sendt på NRK. Nå tror du kanskje jeg hatet den, men neida, jeg liker nynorsk jeg, til sitt bruk. Og dette her er til nynorsk bruk så det holder. Poetisk. Vakkert. Og ikke for mange ord. En gutt finner en rød ballong, og blir venner med den. Thomas dediserte den til Randi, noe som var fint og litt trist. Randi var kul. Hun er den jeg har hatt mitt livs lengste samtale om solkrem med.
SPOILER (Jeg regner egentlig med at om noen leser dette så er det de som var på ‘kombene sammen med meg, så hvis jeg føler for å si noe som spoiler filmen for de som ikke har sett den, så kommer jeg til å gjøre det. Etterskript: jeg endte med ikke å spoile noe særlig. Det er bare å lese på.)
Thomas mente riktignok at den ikke hadde en trist slutt, men jeg var var jo blitt glad i ballongen i løpet av filmen…. men så sa de i rulleteksten at ballongene var laget i samarbeid ballongene i Paris, og det var gøy!
Knightriders
Riddere på motorsykler! Denne filmen ga meg Cornetto-trilogy-vibber, da det virket som om regissøren hadde samlet vennene sine og spurt «Hva synes vi er gøy? Jo, riddere og motorsykler! La oss lage en film om det. » La oss lage en laaaang film om det. For dette er gøy og underholdende, men det pågår i lengste laget. To og en halv time! Filmen hadde tjent på å være en time kortere, ha en dronning som hadde litt mer å spille på enn bare å være bekymret hele tiden, og gjennomført kråkesymbolikken litt bedre (selv om Tia så kråke der jeg savnet den, så akkurat det kan være min feil).
Vampire Cleanup Department
Kinesiske vampyrer hopper! Hvis det skulle være noen som leser dette som ikke var på årets Katakomber, må de rett på YouTube og google «What is a chinese vampire». Og se den 2:20-minutter lange videoen som forhåpentligvis dukker opp. Det er helt fantastisk. Denne filmen er kjempegøy kinesisk vampyraction (generelt mye gøye filmer på programmet i år). Noe av det beste var likevel samtalen Thomas hadde med publikum før filmen startet.
Thomas: Har noen sett kinesisk vampyrfilm før?
En i publikum (sorry, jeg vet vi har sett hverandre hvert år i 10 (!!) år, men jeg vet fortsatt ikke hva alle heter. Og nå føles det for sent å spørre): Ja.
Thomas: Hva er spesielt med kinesiske vampyrer?
EIP: De hopper.
Unnskyld meg, men den dialogen kunne ikke vært bedre om den hadde vært skriptet!
The Trial
Jeg begynte en gang å lese Kafkas Prosessen i den troen at det var Forvandlingen. Jeg ga opp 12 sider inn, siden hovedpersonen aldri ble en kakerlakk. Jeg har også sett Citizen Kane, og likte den overraskende godt. Jeg gikk altså inn i Wells filmatisering av Prosessen med et håp om at jeg kom til å like den, forberedt på at det ikke kom til å dukke opp noen kakerlakker. Bare det med kakerlakkene innfridde. Jeg så ikke en eneste en. Men jeg skjønte ikke denne filmen. Alt var så veldig rart. Det var fine bilder innimellom, da.
Så pizza og quiz.
Local Hero
Iversen holdt en super filmquiz og måtte rette svarene våre i begynnelsen av denne filmen. Det resulterte i at jeg fikk sofaen vi hadde klart å kapre oss for meg selv og kunne legge meg ned. Når jeg i tillegg endelig har fått vett til å kle meg i joggebukse og kosejakke i år, og sneik meg ut på do og løsna BH-hempene etter middag, så må det sies at dette var den behageligste Katakomben noensinne. A Local Hero var en koselig film, med en pur ung Peter Capaldi. Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønte hvem som var den lokale helten, men det var heller ikke så viktig. Jeg koste meg.
Vi vant quizen og fikk danse Time Warp (det er forøvrig mulig at jeg har warpet feil hele livet. Det burde jeg finne ut av) før vi så nyinnspillingen av Rocky Horror Picture Show. Jeg liker originalen, samtidig som den jo er fryktelig dårlig, og er ikke helt sikker på at verden trenger en versjon til av denne historien. Men jeg synes Rocky spilte helt nydelig, og der var en Meatloaf-vits som alene gjorde det verdt det.
Tag
Japansk skrekkfilm med skolejenter. Dette var vel den filmen som overrasket mest positivt. Den var blodig, men det gikk på et vis. Jeg var veldig forberedt på å bli skuffet på slutten, siden japansk skrekk har en tendens til å være Stephen Kingsk i oppbyggingen sin. Altså at de lager en veldig spennende historie, og så bare går lei og avslutter uten å gi svar på spørsmål, og ofte ikke en gang gir seeren leseren belønningen de har fortjent av typen «den gode får løna si, den onde får straffa si» eller noe tilsvarende. Iallefall, at denne filmen iallefall forsøker å nøste opp trådene på slutten var slik en positiv overraskelse, at jeg er villig til å se mellom(!) fingrene på at det ikke hang helt på greip. Jeg lagde meg også noen egne teorier som heller ikke gang helt på greip, og til sammen funker det. Også kult med en film med så mange kvinnelige roller. Det er det jammen ikke ofte man ser.
Så var det over for denne gang. Tusen takk for alle som var med og gjorde helga så gøy som det var. Takk til Thomas for alt, egentlig, og Tonje for at jeg fikk bo hos dem, og takk til Peder for lån av seng-jeg følte meg som prinsessen på erten, takk til Espen for at han ordner alt det praktiske for meg (Jeg er alt for borskjemt på det der. Ikke tro at jeg ikke setter pris på det) og for super quiz, takk til Tor Andre for organisering av pizza, og for å vinne quizen for oss (vi hjalp litt vi andre og, men jeg tror vi må være så ærlige med oss selv at uten Tor Andre, så hadde nok ikke seieren gått til oss), takk til Tia for underholdning i bilden, og takk til Gry for brownies. Og takk til Thomas fordi dette er faktisk så kult at det fortjener to takker.
Av forskjellige årsaker er denne posten skrevet på mobilen, ingenting er faktasjekket eller stavekontroølert*. Det måtte bli sånn, hvis det skulle bli post.
*Jeg så den. Men synes det er så gøy at jeg har skrevet «stavekontrollert» feil, at jeg lar det stå.
That’s all!
Den Raude Ballongen
Den het strengt tatt The Red Balloon, bare på fransk, men jeg kan ikke fransk, og dette er en sånn film som ville blitt teksta på nynorsk om den ble sendt på NRK. Nå tror du kanskje jeg hatet den, men neida, jeg liker nynorsk jeg, til sitt bruk. Og dette her er til nynorsk bruk så det holder. Poetisk. Vakkert. Og ikke for mange ord. En gutt finner en rød ballong, og blir venner med den. Thomas dediserte den til Randi, noe som var fint og litt trist. Randi var kul. Hun er den jeg har hatt mitt livs lengste samtale om solkrem med.
SPOILER (Jeg regner egentlig med at om noen leser dette så er det de som var på ‘kombene sammen med meg, så hvis jeg føler for å si noe som spoiler filmen for de som ikke har sett den, så kommer jeg til å gjøre det. Etterskript: jeg endte med ikke å spoile noe særlig. Det er bare å lese på.)
Thomas mente riktignok at den ikke hadde en trist slutt, men jeg var var jo blitt glad i ballongen i løpet av filmen…. men så sa de i rulleteksten at ballongene var laget i samarbeid ballongene i Paris, og det var gøy!
Knightriders
Riddere på motorsykler! Denne filmen ga meg Cornetto-trilogy-vibber, da det virket som om regissøren hadde samlet vennene sine og spurt «Hva synes vi er gøy? Jo, riddere og motorsykler! La oss lage en film om det. » La oss lage en laaaang film om det. For dette er gøy og underholdende, men det pågår i lengste laget. To og en halv time! Filmen hadde tjent på å være en time kortere, ha en dronning som hadde litt mer å spille på enn bare å være bekymret hele tiden, og gjennomført kråkesymbolikken litt bedre (selv om Tia så kråke der jeg savnet den, så akkurat det kan være min feil).
Vampire Cleanup Department
Kinesiske vampyrer hopper! Hvis det skulle være noen som leser dette som ikke var på årets Katakomber, må de rett på YouTube og google «What is a chinese vampire». Og se den 2:20-minutter lange videoen som forhåpentligvis dukker opp. Det er helt fantastisk. Denne filmen er kjempegøy kinesisk vampyraction (generelt mye gøye filmer på programmet i år). Noe av det beste var likevel samtalen Thomas hadde med publikum før filmen startet.
Thomas: Har noen sett kinesisk vampyrfilm før?
En i publikum (sorry, jeg vet vi har sett hverandre hvert år i 10 (!!) år, men jeg vet fortsatt ikke hva alle heter. Og nå føles det for sent å spørre): Ja.
Thomas: Hva er spesielt med kinesiske vampyrer?
EIP: De hopper.
Unnskyld meg, men den dialogen kunne ikke vært bedre om den hadde vært skriptet!
The Trial
Jeg begynte en gang å lese Kafkas Prosessen i den troen at det var Forvandlingen. Jeg ga opp 12 sider inn, siden hovedpersonen aldri ble en kakerlakk. Jeg har også sett Citizen Kane, og likte den overraskende godt. Jeg gikk altså inn i Wells filmatisering av Prosessen med et håp om at jeg kom til å like den, forberedt på at det ikke kom til å dukke opp noen kakerlakker. Bare det med kakerlakkene innfridde. Jeg så ikke en eneste en. Men jeg skjønte ikke denne filmen. Alt var så veldig rart. Det var fine bilder innimellom, da.
Så pizza og quiz.
Local Hero
Iversen holdt en super filmquiz og måtte rette svarene våre i begynnelsen av denne filmen. Det resulterte i at jeg fikk sofaen vi hadde klart å kapre oss for meg selv og kunne legge meg ned. Når jeg i tillegg endelig har fått vett til å kle meg i joggebukse og kosejakke i år, og sneik meg ut på do og løsna BH-hempene etter middag, så må det sies at dette var den behageligste Katakomben noensinne. A Local Hero var en koselig film, med en pur ung Peter Capaldi. Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønte hvem som var den lokale helten, men det var heller ikke så viktig. Jeg koste meg.
Vi vant quizen og fikk danse Time Warp (det er forøvrig mulig at jeg har warpet feil hele livet. Det burde jeg finne ut av) før vi så nyinnspillingen av Rocky Horror Picture Show. Jeg liker originalen, samtidig som den jo er fryktelig dårlig, og er ikke helt sikker på at verden trenger en versjon til av denne historien. Men jeg synes Rocky spilte helt nydelig, og der var en Meatloaf-vits som alene gjorde det verdt det.
Tag
Japansk skrekkfilm med skolejenter. Dette var vel den filmen som overrasket mest positivt. Den var blodig, men det gikk på et vis. Jeg var veldig forberedt på å bli skuffet på slutten, siden japansk skrekk har en tendens til å være Stephen Kingsk i oppbyggingen sin. Altså at de lager en veldig spennende historie, og så bare går lei og avslutter uten å gi svar på spørsmål, og ofte ikke en gang gir seeren leseren belønningen de har fortjent av typen «den gode får løna si, den onde får straffa si» eller noe tilsvarende. Iallefall, at denne filmen iallefall forsøker å nøste opp trådene på slutten var slik en positiv overraskelse, at jeg er villig til å se mellom(!) fingrene på at det ikke hang helt på greip. Jeg lagde meg også noen egne teorier som heller ikke gang helt på greip, og til sammen funker det. Også kult med en film med så mange kvinnelige roller. Det er det jammen ikke ofte man ser.
Så var det over for denne gang. Tusen takk for alle som var med og gjorde helga så gøy som det var. Takk til Thomas for alt, egentlig, og Tonje for at jeg fikk bo hos dem, og takk til Peder for lån av seng-jeg følte meg som prinsessen på erten, takk til Espen for at han ordner alt det praktiske for meg (Jeg er alt for borskjemt på det der. Ikke tro at jeg ikke setter pris på det) og for super quiz, takk til Tor Andre for organisering av pizza, og for å vinne quizen for oss (vi hjalp litt vi andre og, men jeg tror vi må være så ærlige med oss selv at uten Tor Andre, så hadde nok ikke seieren gått til oss), takk til Tia for underholdning i bilden, og takk til Gry for brownies. Og takk til Thomas fordi dette er faktisk så kult at det fortjener to takker.
Av forskjellige årsaker er denne posten skrevet på mobilen, ingenting er faktasjekket eller stavekontroølert*. Det måtte bli sånn, hvis det skulle bli post.
*Jeg så den. Men synes det er så gøy at jeg har skrevet «stavekontrollert» feil, at jeg lar det stå.
That’s all!